Panelet #1 – Sexify

19. juli 2014 av Marielle Legg igjen en kommentar

Panelet er ikke laget for å løse verdensproblemer, men for å diskutere litt generelt rundt diverse cosplayspørsmålstillinger, mest for moro skyld,men også for å lodde stemningen i cosplaymiljøet. Jeg har forsøkt å finne en penere måte å sette dette sammen på, så det ikke skulle bli en vegg av tekst, men har ikke lykkes, så om noen har forslag til visuell utforming, sier jeg takk. Panelet denne gang består av; Dan Michael Løvdahl aka Danarki, Teddy Finborud, Vegard Holter, Martine Tufte,og meg selv, Marielle A Lien. 

I det siste har det jo vært litt debatter på forskjellige grupper om en del ting, for å prøve å holde det generelt tenkte jeg en ting som ofte kommer opp kan være den første. Hva syns dere om «sexifisering» av kostymer? Altså, å endre kostymet til en chara til å være mindre påkledd enn det som er canon? Hva er evt ulempene ved slike kostymer, hvor går grensa? Er det samme (uskrevne) regler for alle kjønn?

• Dan Michael Løvdahl Lettkledd er lettkledd så jeg ser ikke helt at man bør trekke en linje mellom hverken kjønn eller mellom dem som kler seg opp (ned?) som karakterer i minimale antrekk og dem som stripper et ‘anstendig’ kostyme ned til the bare minimum. Jeg mener også at det er viktigere å fremheve at «costume is not consent» enn å snakke om grenseoppganger mellom hvordan det er greit og ikke å kle seg, fordi det er viktigere å trygge de som kler seg utfordrende slik at de er bedre rustet til å håndtere ubehagelige situasjoner som kan oppstå, enn å fremstå som moralpoliti. Fokuset bør med andre ord ligge på adferd, ikke antrekk – og her mener jeg det finnes noen viktige grenseoppganger. Det er ikke greit å komme med nedsettende kommentarer eller på annet vis trakassere eller utfordre den enkelte cosplayers intimsoner, og her har vi som miljø et ansvar for å passe på at dette ikke skjer.Det er derfor både legitimt og nødvendig å bemerke ovenfor enkeltpersoner dersom de blir litt for ‘in character’ og glemmer at det finnes noe som kalles vanlig folkeskikk. Dette er noe flere Norske cons allerede har et bevisst forhold til, og har i ytterste tilfelle bortvist personer som ikke klarer å respektere dette. Slik skal det også være.

• Teddy Finborud Jeg er enig med Dan i en del av punktene, costume is NEVER consent, men, jeg mener også st man bør være obs på dine egne valg og ta konsekvensene for det. Hvis man velger å bytte ut buksa med en truse eller tanntråd, så må man forvente å få kommentarer på det. MEN, det skal så klart stoppe der, uansett hvor sexifisert kostymet er, eller kjønnet som bærer det, så skal det aldri gå lenger enn plystring/kommentar. Vi lever i en virkelig verden, selv om vi prøver å gjøre den litt mer awesome, og vi er dermed nødt til å ta konsekvensene for våre egne valg. Når det er sagt, så må det spesifiseres igjen at det er en grense, det er som Dan sier, kommentarene skal ikke være nedsettende.
• Vegard Holter Har tenkt på dette i et par timer nå, og er litt delt.
  På den ene siden mener jeg at cosplay er kunst, og at ingen på noe tidspunkt har noe med å legge seg oppi hvordan en annen kunstner velger å fremstille noe. Er greia di å være så screen accurate at kostymøren i filmen ikke ville sett at det var cosplay? Cool. Er greia di å lage kostymer av ting du finner i huset? Cool. Er greia di å lage skimpy versjoner av eksisterende karakterer? Cool. Det er den enkeltes valg, og ærlig talt har ingen andre noe de skulle sagt.
  THAT BEING SAID er jeg ikke personlig fan av skimpy cosplay for skimpyness’ sake. Personlig preferanse. Er det cosplayerens problem? Nei, det er MITT problem.
  Personlig har jeg en lei tendens til å bruke «Fuck it, that’ll do»-prinsippet når det gjelder cosplay, særlig hvis det nærmer seg deadline. Ikke noe jeg er stolt av, men jeg føler ofte jeg heller vil selge helheten av karakteren og ikke at skolissene har riktig farge. Dette har jeg til tider fått ganske flengende kritikk for. Samme greia har jeg sett mye av når det gjelder f eks genderbends eller redesigns. Same thing, different… level of severity, men you get my point. Folk har forskjellige stiler og tilnærminger til cosplay.
  På den andre siden er diskusjonen om kroppsfiksering tar fokus bort fra selve kostymet og håndverket. Her kommer vi fort inn på hele «fake geek girl»-debatten. Men her føler jeg egentlig det blir mer en diskusjon om hvorvidt noen med en spesifikk kroppstype kan cosplaye som de vil eller ikke. Ja. Noen cosplayere, gjerne amerikanske og blonde, har gjort mange skimpy cosplay av karakterer som egentlig er langt ifra skimpy. Hvis du ser gjennom katalogen til disse folka vil som oftest noe spesifikt vise seg; de har gjerne kroppen til det. Som Abby Darkstar sa i en videoblogg for en stund siden; «YES. I have BOOBS. And when I cosplay, I can’t just PUT THEM AWAY for the weekend.»
  Skal vi nekte disse folka å cosplaye fordi de ser ut som de gjør? NOPE.
  Det at de får mye oppmerksomhet for det… vel, ja, de spiller kanskje gjerne på det, men er det deres skyld at de kan det, eller er det det at con/cosplay-kulturen i stor grad befolkes av menn?
  Bottom line for min del blir vel egentlig at en cosplayer er en kunstner, og det er kunstneren selv som bestemmer sitt eget uttrykk. Vi kan mislike det så mye vi vil, men det gjør ingen «cosplay-stil» mer feil enn andre.
  Jeg lar meg gjerne motsi, jeg er ikke 100% sikker på noe av dette. Just my two cents.
• Martine Tufte Jeg henger meg vel stort sett på alt det Dan sier. Personlig foretrekker jeg stort sett å lage kostymer så nær originalen som mulig men jeg er også veldig fan av f.eks steampunkversjoner eller gijinkas, og ser virkelig ikke hvorfor såkalt «sexifisering» skal være så veldig annerledes når det kommer til cosplay. Som Vegard sier har alle sin egne stil og tilnærming når det kommer til cosplay og det mener jeg man må respektere uavhengig av hva man selv føler om kostymet. I argumenter mot slike sexifiserte kostymer ser jeg ofte at folk tar opp ting som at «det ikke passer karakteren, at karakteren aldri ville kledd seg slik» som om det på et eller annet vis ødelegger for dem å se en annen versjon av karakteren enn den som er standard. Jeg mener virkelig det er viktig å huske på at cosplayere cosplayer for seg selv, ikke for noen andre, og det er ikke alle som setter det å være 100% accurate in character som det mest viktige. Du ser kanskje ikke vitsen med det, og det er helt greit, men cosplayeren som går i det ser tydeligvis det, og det er jo det som er viktig.Jeg skal si det det virker som veldig få tør å si rett ut. Ja, det kan være kjipt om man har lagt ned utallige arbeidstimer i et kostyme for å få alle detaljene helt riktig for så å se en cosplayer som har tatt på seg en parykk og en bikini få mye mer oppmerksomhet. Oppmerksomhet er langt ifra det cosplay handler om, men det ville være løgn å si at de fleste cosplayere ikke liker å føle at arbeidet de legger ned i kostymene sine blir verdsatt. For å ta det opp i en kjent debatt, ja, fra et cosplayerperspektiv synes jeg det er rart at Jessica Nigiri er mer kjent en Yaya Han, når en ser på håndtverket deres. Men jeg ville aldri drømme om å være noe annet enn 100% støttende mot Jessica Nigiri. Det er jo ikke hennes «feil» (om det kan kalles sådan). Hun er bare en cosplayer som har det gøy med det hun driver med, og så viser det seg at mange andre også liker det hun driver med. Det at hun personlig får såpass mye kritikk for det er litt skremmende for meg. Om man ønsker å ta en debatt om seksualisering og utseendepress i cosplaymiljøet er det flott og ikke minst veldig viktig, men den diskusjonen burde dreie seg om publikumet, ikke cosplayerne.Jeg vil igjen dra opp det Dan sier om «cosplay is not consent» og samtidig si meg litt uenig med Teddy. Jeg synes ikke man burde være nødt til å «forvente» noe som helst av kommentarer eller oppførsel om man cosplayer lettkledd. Desverre skjer det jo at folk oppfører seg respektløst, men det betyr ikke at det er greit eller at man skal godta at slikt skjer i miljøet. Personlig er jeg kanskje litt ekstrem da jeg er av den mening at man burde kunne gå naken rundt i gatene og fremdeles forvente at folk behandler en med respekt i en ideell verden. Om man i det minste har på seg noe som matcher en bikini/badeshorts så er man jo like anstendig som man er på stranden. Det er da langt ifra greit å lire av seg slibrige kommentarer ved en strand eller basseng, så jeg ser ikke hvorfor det plutselig skal være annerledes når man er på et con i et kostyme. Plystring og lignende kan være veldig ubehagelig og trakasserende. Det skal så klart nevnes her at interaksjon mellom folk man kjenner godt kan foregå under andre sosiale rammer, så noe som er kjempecreepy fra en fremmed kan være helt ok fra en venn man kjenner godt, da man er trygg på dem og vet hvordan det er ment.Dette kommer sikker til å fortsette å være et sårt tema i lang tid fremover, siden alt som har med kropp å gjøre er et omstridt tema i samfunnet generelt. Jeg mener det er viktig å støtte opp om cosplayere og valgene de velger å ta med kostymene sine, enten det har med kropp, hudfarge, kjønn, alder eller mengde klær å gjøre. Cosplaymiljøet skal være et trygt og støttende miljø, så heller enn å snakke om hvorvidt man liker sexualiserte cosplays føler jeg det er mye viktigere å ha en diskusjon om hvordan vi som miljø snakker om, håndterer og kjemper mot alle former for trakasering.
• Marielle A Lien Det er også litt av poenget bak panelet. Like it or not – dere som er med her, er forbilder for mange,spesielt yngre cosplayere. Er litt interessert i å vite hvordan dere ser for dere at man kan reagere i en slik situasjon – om det føles greit å si i fra «det du sier nå er ikke OK/oppførselen din nå er ikke OK»- også på nett – og er det lettere eller vanskeligere når andre er i den situasjonen, og du observerer det? Tanken bak panelet er litt at dere som er litt profilerte, og som tør stå for det dere mener, viser litt holdninger til ting – at det skal være greit å mene noe, og det skal være greit å si i fra om ting. Safe place, på en måte.Hvis vi klarer å holde åpenhet og god kommunikasjon som en prioritet tror jeg vi kan unngå mye creeping og uønskede hendelser.
• Dan Michael Løvdahl Dersom noen poster noe som bryter så sterkt med de etiske føringene det er rimelig stor enighet om at vi ønsker for miljøet (slik som i forhold til mobbing) tror jeg det er viktig at vi reagerer på pm og ikke i kommentarfeltet. Det handler om at vi, i kraft av å være forbilder eller kjente navn i miljøet, er i et skjevt maktforhold til den som poster. Det blir litt som å skyte småspurv med kanon om Vegard eller Martine skulle langet ut mot [random cosplayer], ikke minst fordi deres kommentarer vil 1) sees av mange 2) virke oppfordrende på deres følgere til å fortsette kritikken. Mange av dem som på ulike måter er ufine på nett gjør det enten fordi de er usikre på seg selv (da er det lettere å flytte fokus på noen andre) eller rett og slett fordi de ikke tenkte seg om. Et lite nudge i riktig retning er trolig alt som skal til.
• Martine Tufte Jeg er stort sett enig der, men jeg mener det handler litt om hvor alvorlig problemet er. Generelt sett ser jeg at det kan være å foretrekke å ta over pm (jeg opplever det ikke selv som om jeg har noe stor status som forbilde, men jeg har jo gjerne sterke meninger om ting iallefall). Men om det er virkelig alvorlige saker kan det også være nytte i å ta det offentlig. Når en jobber mot mobbing jobber man ikke bare mot den spesifikke situasjonen det gjelder, man jobber mot et holdningsmønster som sier at den typen opprførsel er akseptabel. Det hjelper ikke så mye om en person stopper om andre ser at det de gjorde står uten å ha blitt utfordret og dermed tenker at det er helt greit. Med andre ord, er det av lav alvorlighetsgrad eller noe som kan ha vært uintensjonelt er jeg helt enig i at man bør ta det privat, men om det er et mer alvorlig eller intensjonelt tilfelle av trakasering/cyberbullying så mener jeg det i noen tilfeller kan være nyttig å ta debatten offentlig. Her har jo også moderatorer og admins på de ulike facebookgruppene et ansvar, som enkelt kan fjerne de mest alvorlige tilfellene.
• Dan Michael Løvdahl Her er jeg grunnleggende uenig med deg Martine. Det er kjempeviktig å snakke om mobbing og trakassering men da er det like viktig at man abstraherer problemstillingen nok til at man ikke henger ut noen i prosessen. Det er en veldig fin linje mellom en direkte konfrontasjon i et skjevt maktforhold til at man direkte eller indirekte oppfordrer til å stigmatisere mobberen. Det er en fryktelig dårlig tilnærming til problemet. Derfor er det viktig at man løser de konkrete situasjonene så privat som mulig, og tar den offentlige prinsippielle diskusjonen på en annen arena der ‘synderen’ ikke lar seg identifisere. En mobber som innser at h*n har postet noe støtende vil, dersom man gjør oppmerksom på det, mest sannsynlig fjerne innholdet det er snakk om, eller til og med unnskylde seg. Det er et MYE sterkere signal om en mobber unnskylder seg enn om det hagler inn med kritikk fra miljøet.Det er med andre ord først dersom en personlig tilnærming til mobberen ikke fører frem at det vil være riktig med en offentlig konfrontasjon – og selv da er det utrolig viktig at man er sin makt bevisst, og ikke utnytter den for å ‘vinne’ eller få overtak over mobberen. Da går man fra å være beskytter til å mobbe selv.
• Martine Tufte Som sagt er jeg i de aller fleste situasjoner enig med deg, men jeg vil bare frem til at det finnes unntak. Ta for eksempel om en cosplayer legger ut bilde av noen andre, for eksempel kanskje en plus size cosplayer, kanskje en med litt mindre profesjonelt kostyme, med ikke hyggelige kommentarer til,og det er klart at det er der for å oppfordre andre til å kommentere lignende, noe mange også gjør – I det tilfellet synes jeg ikke det er nok å ta det opp med noen privat. For det første er det et så alvorlig tilfelle (alle burde vite at å legge ut bilder med den intensjon å mobbe ikke er greit) og for det andre er det plutselig ikke bare personen som la det ut som er involvert, det er alle de andre som kommenterer på bildet. Dette er den typen situasjoner som gjør at mange nye cosplayere blir redd for å begynne, fordi de vet slike ting kan skje på nett, og jeg synes det er ekstremt viktig at når det kommenteres så mye ekkelt skal det også være synlig motstand, slik at både alle de som kommenterer og de som ser på fra sidelinjen får med seg at slikt faktisk ikke er akseptabelt i miljøet. Om man tar det opp privat kan man være heldig og de fjerner bildet, men det finnes ingen garanti for dette, og da er det viktig at motstanden er synlig, spesielt om den som er avbildet skulle finne siden, bildet og kommentarene.
• Dan Michael Løvdahl Det er to ulike typer endring man kan skape i folk. Det ene er en adferdsendring – altså at balansen skifter fra alternativ A til alternativ B på grunnlag av eksterne faktorer slik som frykt for å bli irettesatt eller negative reaksjoner. Den andre er en holdningsendring, og her er det rimelig stor enighet innen ledelsesteorien om at slike endringer må komme innenfra, altså at man skaper et eget rationale for endring. Man endrer synspunkt fra alternativ A til B, ikke fordi noen påpeker at du tar feil, men fordi man innser det selv.
  Slik jeg forstår deg sier du at en konfrontasjon er nødvendig av allmennpreventive hensyn. jeg mener fast og bestemt på at en offentlig reaksjon mot den som poster kun vil bidra til å skape et klima av frykt, ikke bare for den det gjelder, men for alle som kunne tenke seg å poste noe lignende. Det blir et klima av politisk korrekthet, men som hverken skaper endring eller samhold i miljøet. Det en grunn til at vi ikke har gapestokk, skammekrok eller offentlige strafferegistre i Norge, og det er fordi vi hverken tror på skam som et virkemiddel til endring, eller ønsker å belaste overtrederen unødig. Derfor er er private konfrontasjoner å foretrekke så langt det er mulig. Da har man mulighet til å gå i dialog med den det gjelder, uten at dialogen er til offentlig skue, og være med på å skape en holdningsendring i den enkelte – man skaper grunnlaget for et nytt rationale. Det betyr ikke at du ikke kan være uenig i kommentarfeltet, det er bare å poste om at du synes det er et flott cosplay, at cosplay er for alle og andre positive innfallsvinkler – men det er ikke et egnet sted for å kritisere eller debattere den som har lagt ut bildet.
  Uavhengig av hvorvidt du føler deg som en innflytelsesrik person eller ikke i miljøet når du ut til svært mange.
  Er skam og frykt løsningen så lenge en situasjon er ‘alvorlig nok’ ?
• Martine TufteDet handler i stor grad om hva man velger å prioritere. Jeg har hørt utallige nye og mulige cosplayere si at de er redde for å cosplaye etter å ha sett den typen oppførsel på nett. Så klart er det viktig hvordan man fokuserer og ordlegger eventuelle kommentarer, men jeg føler at i slike tilfeller er det viktigere å ha det synlig for andre som kommer over bildet en å ta ekstra hensyn til en person som har en såpass sterkt trakasserende handling. Fra et teorietisk standpunkt ang. dypere endring har du så klart helt rett, det handler bare om hva man i en hver situasjon setter høyest, en (mulig) dypere endring hos personen det gjelder (som forøvrig ikke er garantert, og som også kan komme fra en høflig kommentar) eller en klar støtte til alle som kan bli nervøse av å se det.Jeg mener så klart ikke skam og frykt er løsningen, men jeg føler det er viktiger å tenke på hvordan situasjonen oppleves for andre som er nervøse for å mobbes på nettet en på en som har aktivt valgt å mobbe. Jeg husker godt tilbake på mobbing på barneskolen. Det var vel og greit at folk tok det opp i møter i ettertid, men fra offerets side er det utrolig viktig å se støtte der og da.
• Teddy Finborud hadde det vært 1 svar på all mobbing, så hadde ting vært veldig enkelt, men sånn er det nå dessverre ikke. jeg er nettopp ute fra praksis på barneskolen, nok av mobbere og uro-elementer der å hanskes med, og erfaringen min var at INGEN reagerer likt. for noen vil «frykt og skam» funke. andre, av typen som ikke helt har tenkt over hva de sa, så vil en enkel beskjed om at dette var ikke greit, ofte holde i massevis. Men det også mange flere, noen mobber pga oppvekst, der skal det mye til for å få dem til å stoppe. noen mobbere LIKER oppmerksomheten og bryr seg ikke om den er negativ eller ikke. og disse vil ikke stoppe uansett hvordan du gjør det, så det er ikke noe lett svar på det, min erfaring er at du prøver deg fram (i tilfellet: cyber-mob), send mobberen en PM, hvis det ikke funker, blokker brukeren, de fleste nettsider lar deg gjøre det, hvis det ikke funker, rapporter. Når det er snakk om langvarig mobbing, altså gjentatte fornærmelser eller kommentarer, så syns jeg personlig at det burde vært straffbart, bot + registrering av IP-adressen din f.eks, men da tråkker man på andre tær i tillegg.

  Som en slags oppsummering følger vi Wheaton’s Law eller Kardemommeloven går det som regel greit.
  Cosplay is not consent, vær snill og høflige mot hverandre, og alltid spør først om du skal ta bilder eller vil gi noen en klem. Om du ser oppførsel innad i det norske cosplaymiljøet, eller om du er utenlands – si i fra!