I den siste tiden hvor det har vært cons og cosplayere i små snutter på tv, har jeg blitt mer og mer oppgitt.
Eksempler på det er reportasjene fra diverse cons,Alt til salgs og nå til sist i Trygdekontoret.
Jeg var usikker på om jeg skulle kalle den I media eller VS media, fordi det virker som om media er ute etter å latterliggjøre mest mulig når de for en gangs skyld intervjuer oss. Mangel på research og nedlatende journalister som ikke lytter på annet enn seg selv, skaper flere fordommer mot hobbyen vår.
Media virker som om det vil vinkle det på det mest ekstreme, det mest tabloide, de som viser mest hud eller de som er mest uvanlige – ikke de som kanskje har de beste kostymene. De lar være å nevne at mange lager kostymene selv, at man gjør research, at det faktisk er en del arbeid lagt ned i dette.
Det er ofte formuleringer som «såkalte cosplayere» som er ganske nedlatende, vi blir sett på som unger som løper rundt og leker i kostyme, at vi er umodne og barnslige – kaster bort tid og penger på noe sånt. Ofte fulgt med hoderisting. «Herregud, at det går an.» Og jo eldre du er, jo mer vantro blir de. «Er ikke dette for barn?»
Mulig jeg er hårsår – men jeg er møkklei media som gjør sitt beste for å forsterke stereotypen.
Spørsmålet mitt er tredelt.
1) Er dere enige i at media fremstiller cosplay og cosplayere på en uheldig måte?
2) Er det noe vi kan gjøre for å endre på det? (Medietrening? Boikott?)
3) Hva slags holdning møter du som cosplayer når du forteller til noen utenfor cosplaymiljøet at du er en cosplayer?
Marielle/Boss.
CosplayNorway 
28. oktober 2012, kl. 11:19
(Note: Read using a translator tool)
1. Yes. News media companies don’t really exist to inform people anymore, they instead focus on being a strange form of entertainment medium. So they have little interest in trying to explain the effort that goes into making the costumes, because if they instead focus on looking down on cosplayers, then it provides an opportunity to make viewers feel superior – a method of entertainment more than informing.
2. I’m not sure there is for the above reasoning, editors are more interested in an ‘angle’ that can be entertaining for any given topic.
3. I can’t answer this as I’m not a cosplayer myself.
LikerLiker
28. oktober 2012, kl. 11:30
2. What about boycot – just not let theminterview anyone untill they do it properly? (Very far-fetched, but hypothetically)
LikerLiker
28. oktober 2012, kl. 12:17
Well, maybe. But I have a feeling they’d just omit the interviews and just have a guy stand in the middle of a crowd of people almost pointing at them as if to say «look at those wierdos», only without ACTUALLY saying it.So they can still follow the angle the editor/senior entertainojourno wants.
LikerLiker
28. oktober 2012, kl. 12:45
Sadly, I think you’re right.
LikerLiker
28. oktober 2012, kl. 11:40
Akkurat nå sitter jeg og prøver å komme på noe fra mine tre år på medium og kommunikasjon som kan hjelpe, men det går litt tregt.
Men jeg er ganske sikker på at boikott ikke vil hjelpe. Da blir det bare enda mer «utside»-journalistikk. Medietrening vil hjelpe, men problemet er at cosplaying ikke er organisert på noen måte. Det letteste, og mest kyniske kanskje, ville være at man hadde en organisasjon med leder og informasjonsmedarbeider, og at mediene fikk «servert» akkurat de cosplayerene miljøet vil vise fram og som kan være ambassadører for dere. Men samtidig går dette imot journalistikkens ønske om egne og uavhengige kilder.
En måte kunne vært å være synlige også utenfor conene. På conene slår det meg at det kan være en tendens til at det er de hyperaktive som skiller seg lettest ut, og det er ikke nødvendigvis dem dere vil vise frem, men de er lette for media å få kontakt med. Hvordan det skulle gå til kommer ikke helt for meg akkurat nå. En enkel tanke er jo å skape litt glede på barneavdelinger på sykehus, men slikt krever en del organisering, men kan også spinnes til en del god PR.
En annen måte ville jo være å finne en frilansjournalist som kunne laget en positivt vinklet sak av ett eller annet og solgt den inn til en avis e.l.
LikerLiker
28. oktober 2012, kl. 11:49
Et veldig godt poeng – det er vel noe folka i den star wars-gruppa holder på med også – tror jeg.
LikerLiker
28. oktober 2012, kl. 15:23
Nå finns det faktisk positive og flotte artikkler om oss og. Vi hadde en særdeles hyggelig og intressert journalist som skrev reportasje om oss i Torucon.
http://byavisa.no/2012/09/18/det-gjelder-a-kle-seg-ut-som-en-figur-og-vaere-den-figuren-sa-lenge-den-varer/
LikerLiker
28. oktober 2012, kl. 18:00
Så bra! Kudos til den journalisten.
LikerLiker
29. oktober 2012, kl. 17:30
1. Både og. Har veldig god erfaring med lokalaviser når det kommer til dette. Reportasje fra Torucon ble nevnt over, og vi her i Larvik har vi også hatt veldig gode opplevelser med lokalavisene, som gir oss både god plass og god representasjon (dog mer enn et par humoristiske formuleringer pga. misforståelser, men det må nesten kunne unskyldes). Vi hadde også en Journalist som ble inspirert av Banzaicon-artikkelen og ville gjøre en egen reportasje om cosplay i byen, noe jeg opplevde som veldig hyggelig ettersom hun både var genuint interessert, veldig hyggelig, og ikke minst villig til å la oss lese gjennom artikkelen før den gikk på trykk for å endre eventuelle misformuleringer.
På den andre siden har du den nasjonale pressen som dekker de mer sentrale eventene og ikke alltid er like greie å ha med å gjøre. Eksempler er trygdekontoret nå nylig eller VG’s reportasje fra Dasucon 3 som riktignok hadde en helt ok artikkel men klarte å gjøre hovedillustrasjonen til et gigantisk bilde av en fyr som holdt en av disse full-body semi-hentai putene (om det ga noen mening xp). Problemet med nasjonal presse er at de har mye høyere konkurransepress og dermed ser etter høyere underholdningsverdi i stedet for objektiv informasjon. De er vanskeligere å ha god kontakt med har sansynligvis også mindre tid til å sette seg skikkelig inn i den typen reportasjer, noe som har uheldig utfall for oss.
2. Vanskelig å gjøre så mye tror jeg. Vi har kanskje lært litt nå angående å gjøre reasearch på hva slags programmer/media man stiller opp for. (dog de som stilte opp på trygdekontoret rett og slett hadde fått forferdelig dårlig info av NRK). Det kan også være lurt å tenke på om man blir intervjuet at både journalisten og seerne ikke er en del av miljøet, og dermed ta dette med i betraktningen (forenkle, forklare, ikke gå inn i for mye detaljer). Er du heldig nok til å vite det på forhånd kan man prøve så godt man kan å ha god kommunikasjon med intervjuer/produsent på forhånd, kanskje tilogmed sende dem et lite sammendrag av de viktigste punktene de burde vite før det starter. Men det å kontrollere sin egen representasjon i media er så godt som umulig når alt kommer til alt. En boycott vil nok være umulig uansett, og selv om det var mulig vil jeg ikke anbefale det. Det er bra vi får publisitet, selv om den er til tider dårlig vinklet, ettersom det hjelper til å normalisere fenomenet, og folk vil dermed lettere akseptere det.
3. Igjen en god blanding, kommer helt ann på hvem du snakker med og hvordan du presenterer det. De fleste synes det er veldig sært men gir også intrykk av at de egentlig synes det er veldig kult også.
LikerLiker